Epler

Det vokser epler på mitt eget epletre, 10 år etter jeg stakk et eplefrø i jorda. 



 

The best time to plant a tree was 20 years ago. The second best time is now. 

                                                                                               -Chinese proverb

 

Familietre

For 10 år siden plantet jeg et epletre fra frø.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Her er epletreet 1 år gammelt.
 

Vi hadde fått låne plass i et drivhus, og mens mamma plantet blomster plantet jeg fruktfrø. Det var et frø fra et galaeple fra Argentina. Epletreet vokste fort og det sto utendørs året rundt de første 5-6 årene. Elgen var å beskjærte det rett utenfor kjøkkenvinduet, så klart.
 
 

<KENOX S860 / Samsung S860>
Her har vi flytta 50 meter bort i gata, og epletreet står utenfor huset i en potte. Dette er i 2009, jeg er gravid med Aron og treet er 2 år gammlet. 

 
Da domen var montert flytta jeg epletreet dit. Der sto det i potte under byggeprosessen.


2013, under bygginga av naturhuset. Epletreet (i den store svarte potta) er 6 år gammelt.
 


Her planter vi endelig familietreet i naturhusets kretsløp!


Der er det planta! Det bakerste. Så stort var det i 2014, da det var 7 år. 


1 mai 2017, epletreet er 10 år og har vokst masse. 
 

Dette er vårt familietre. Anastasia snakker om å plante et eget tre for familien, som du planter på familiens "space of love", i bokserien The Ringing Cedars of Russia. Vi har håpet og visualisert, at familietreet vårt skal blomstre en dag. Bære epler! 

Hver vår har vi stirret på grenene i det bladverket spretter, kanskje, kanskje i år?

Og vi har venta i 10 år, på å se den første blomsten. Så skjedde det. Første mai 2017. I dag så jeg blomster!

Rosa, vakre epleblomster, som lukter himmelsk! At vi er ekstatisk er ingen overdrivelse. Både Benjamin, jeg, og Aron, som er familiens lille blomsterbarn. Han elsker planter og spesielt blomster. Han tok en pappeske ut i lecakulene, så han kunne stå der og lukte på de rosa epleblomstene. 



Jeg er overbevist om at planter har bevissthet, og at vi kommuniserer med dem, ubevisst eller bevisst. Planter kan spille musikk og de kan føle stress og glede, det er gjort mange spennede forsøk på dette. Og de følelsene som strømmet mellom meg og mitt elskede epletre i dag, var basert på ren kjærlighet. Det vibrerte av glede og varme i brystet mitt, og jeg kjente at treet var glad for at jeg var glad. 





Nå er det kjempespennede om det vil bære frukt i år, og hvile type epler som vil komme. Det blir vel neppe gala. Dette med dyrking av epletrær fra frø er noe avanserte greier. Men spennende er det uansett! Og om vi ikke får epler i år, så vet vi iallefall at treet er voksent nok til å blomstre, så da må vi bare finne et tre som pollinerer familietreet! 



Hjertefølgerne spiser økoepler for 16000 nok i året, så det er bra at epletrærne våre vokser og får flere og flere epler! Gabriel er så glad i epler at han tar til tårene om vi er fri. Han spiser 3-4 økoepler hver dag. 


Eplene på bildet er fra eget epletre, fra sommeren 2016.

 

Jeg skal rapportere i løpet av sommeren, om det ble epler av blomstene eller ikke!

 

Love and Light

Ingrid 

 

 

Matkurs med Thomas og Jane!

Bli med på vegansk kokkekurs med matbloggerne Thomas Hvål Olsen fra Veganmannen.no og Jane H. Johansen fra VeganMisjonen.com. 

 





Vi holder to kurs lørdag 8. april 2017:
Kurs nummer 1: 11.00-14.00
Kurs nummer 2: 15.30-18.30
Kursene er identiske og vi har begrenset med plasser.
Pris: 1.050,-

Påmelding:
For å melde deg på sender du en e-post til veganmannen@gmail.com med hvilket kurs man vil være med på. Man må også sette over kursavgiften til konto nr: 1204.39.44310. Merk betalingen med navnet ditt.

Thomas og Jane lager all maten og etterpå spiser vi lunsj sammen, før vi får en omvisning i det unike naturhuset med Ingrid Marie og Benjamin som har bygget huset. Vi skal lage masse godt :) 

Hvem passer kurset for:
Dette kurset passer for både nybegynnere som vil lære mer om vegansk matlaging, og også for de som lager mye plantebasert mat allerede men vil ha mer inspirasjon. Uansett kosthold er du hjertelig velkommen!

Om kursholderne:
Thomas og Jane driver bloggene Veganmannen.no og Veganmisjonen.com og er engasjerte pådrivere for veganmat i Norge. De har tidligere holdt kokkekurs på ulike festivaler, laget mat på God Morgen Norge og arrangerer jevnlig veganske kokkekurs rundt om i Norge med ulike sesongbaserte temaer.

Les mer og se bilder fra forrige kurs de holdt i Bodø her.

 

Velkommen! 

Ny dome og Frihets-Retreat

I sommer skal vi bygge en ny dome. Den skal stå i hagen, nært naturhuset, og fungere som en event-dome for yoga, meditasjon og samlingssted for våre retreater og workshops. Før denne domen står ferdig i august, blir sommeren fri for planlagte eventer da vi er opptatt med bygging. Men 9-13 august holdes det en Frihets-Retreat med André Noah her hos oss. Det blir en aldeles magisk samling og jeg gleder meg veldig. 

Link til facebook event 



 

Her en info fra André Noah:

FRIHETS-RETREAT 

Med et stort smil i hjertet inviteres du nå til sommer-retreat på utrolig vakre Sandhornøyna utenfor Bodø, i den indre og levende Hjertefølger-kjærligheten som bare Er.

I 2016 opplevde mange mennesker et sterkt skifte under Sommer-Retreaten på Dharma-Mountain. I år forlenges retreaten med en dag, slik at våkenhetens åpninger kan skje i enda mykere frihet. 

-

Denne FRIHETS-RETREATEN er en SatSang Retreat, hvor den evige energien i kjærligheten får åpne seg gjennom å være med - og realisere vår væren som det vi er i vår essens. Friheten!

Vi bor i selve Hjertefølger-huset, har SatSang og meditasjoner i glassdomen over huset, på stranden og i enheten med denne naturperlen. 

Retreaten er det jeg kaller en "all-in" retreat - der de dypeste forløsninger kan skje, den evige kjærligheten kan være levende, og en indre ekstase av glede kan fylle livet med vital overflod.

Det er en hjertelig ære i at retreaten finner sted på denne vakre plassen av integrert og levende kjærlighet. At livet som Hjertefølger leves som hverdagens godhet her. 
Se Hjertefølger-filmen her, om du ikke allerede har sett og kjent den i hjertet ditt:
https://vimeo.com/151048885 

Dette blir fire dager med "EMBRACEMENT". 
I vårt indre. I vår enhet med jorden. Som den levende kjærligheten. 

KJENNE DEN EKTE DEG - VI - ALLEREDE HELT FRI 

-

PRAKTISK INFO 

Dato / tid: 9 til 13 august 2017 
Sted: Hjertefølgerne på Sandhornøyna 

Investering:
6800 kr 
Investeringen inkluderer fullpensjon, og selve Frihets-Retreatens daglige program.

Påmelding:
Din deltakelse sikres når et depositium på kr 1000 er betalt inn.
Ved avbestilling innen 15 mai, tilbakebetales depositumet. 

Din påmelding med NAVN, TELEFON-NUMMER OG MAIL-ADRESSE, sendes på mail til (viktig å sjekke at mail-adressen skrives riktig):

pamelding.andrenoah@gmail.com 

Merk din påmelding med "FRIHETS-RETREAT 2017".
Etter påmelding får du bekreftelse på din deltakelse, og faktura på depositumet. 

Velkomstbrev med mere info sendes ut i mai.

-

BEGRENSET ANTALL DELTAKERE 
Det er plass til 20 deltakere på denne Frihets-Retreaten, pluss 4 deltakere som kan bo i telt. 

LITT OM RETREATENS STRUKTUR 
Retreaten starter onsdag kveld, den 9 august kl 18.00 - med felles måltid og en åpnings-samling som skaper en myk og god inngang til dagene våre sammen. 

Torsdag, fredag og lørdag blir fulle SatSang dager - med morgen-meditasjoner og flere samlinger som skjer i spontaniteten av energien som åpnes. Disse dagene vil det også være gode timer til å bare nyte og være i friheten med naturen. 

Søndagens innhold tilpasses også energien i gruppen med samlinger, avslutnings-samling og avslutnings-middag.

Retreaten avsluttes søndag 13 august kl 15:00. 

-

TRANSPORT 
Onsdag 9 august kan dere ta hurtigbåten til Sandhornøya (anløp Våg). Den går kl 16.00 fra Bodø, fremme i Våg 16.35, derfra går det buss helt frem. Bussen tar 10 min. 

Søndag 13 august går det buss fra Kjøpstad kl 16.00, det er en 20 minutters kjøretur til Kjøpstad fra retreat-plassen. 
Vi kjøres til bussen av hjerte-følgerne / de som driver plassen. Denne bussen er på Bodø lufthavn kl 17.20.

Det er gode flyforbindelser til / fra Bodø til de fleste norske byer.



Hjertelig velkommen med på denne Sommer-Retreaten. 
Den kjennes uendelig kraftfull på alle plan av vår eksistens. 
Den kan være et konkret skifte til å leve din våkenhet som levende kjærlighet, og være et verdifult bidrag til kjærlighetens åpning på vår jord. 


Namasté & velkommen... 
André Noah

Hvordan og når skjedde det?

I dag fikk jeg et spørsmål som skapte inspirasjon til å svare. 

Hvordan og når skjedde det at du og Benjamin bare forstod at dere går fullt inn? å følge hjertet...?


Paprikaspirer fra da vi leste The ringing cedars of Russia 


Det skjedde noe rundt den tiden da Aron (som nå er 7) ble født. Vi leste hele den russiske bokserien The ringing Cedars of Russia. En dyp inspirasjon ble vekket i oss begge. Det var en prosess, som gradvis skjedde.

Vi sluttet å spise kjøtt i denne tiden. Et av våre beste valg noensinne.

Vi begynte å dyrke vår egen mat. Et av våre beste valg noensinne.

Vi begynte å forske på naturlig byggeteknikk. Et av våre beste valg noensinne. 

 

Aron ble født hjemme, nesten uten smerter og i dyp glede og ro. Etter å ha vært gjennom to barnefødsler på sykehus av en litt annen karakter skjedde det noe med meg. Jeg følte meg endret, styrket - empowered.

Snøballen rullet videre, fortere, den var tyngre og større nå.


Gabriel 2,5 år i 2009

Gravid med Aron sommeren 2009
 

Benjamin og jeg har alltid lest de samme bøkene og artiklene samtidig, og diskutert dem underveis.

Det har ført til at grunnlaget for interesante samtaler som fører oss noe sted er større. Prosessen blir mer lik og mer givende når vi deler den.

Etter at Aron kom til verden, begynte vi å følge Lilou Mace på youtube. Hun har intervjuet 1000vis av banebrytere, ildsjeler, forfattere, forskere innen the new science, det alternative, følelsesmestring osv. Hun snakket med folk som forsker på hjertets elektromagnetiske felt. Vi leste bøker om hjertets intelligens. Hjertet oppfatter signaler før hjernen. Til og med før vi har sett noe med øynene, vet hjertet, og det kan måles. 

It's the time of the heart, sa Lilou.

Hun snakket direkte til mitt hjerte. Jeg hadde følt dette lenge. Og det sto klart for meg, det ER HJERTETS TIDSALDER. Bekfreftelse på bekreftelse, tegn på tegn. Dette er veien å gå. Det gikk ikke an å være uenig. Noe bare ER sant. I hjertet! 

Vi var (og er) dedikerte utøvere av den eldgamle healingmetoden Ho'oponopono. Både Benjamin og jeg har praktisert Ho'oponopono i 10 år nå.

Det vil si at vi kontinuerlig renser bort begrensninger, hindringer, minner som blokkerer. Dette ved hjelp av mantraer og overgivelsen til fullstendig ansvar for egen følelser og opplevelser. Det som får plass når gammelt grums (som kan ligge lagret i cellene fra generasjoner tilbake) forsvinner, er inspirasjon. 

Divine Inspiration. 

Den stemmen som ønsker kjærlighet, framgang og frihet for mennesker. Den som alltid hvisker oss i øret. Som vil hjelpe oss til å ta ansvar for vår egen lykke. Den kan vi ikke høre gjennom støyet alle de oppsamlede drama- og fryktbaserte tankene, minnene og programmene skaper. 

Men når dette støyet opphører eller skrus ned, hører vi inspirasjonen. Man bare vet hvilken vei man skal gå. Kraften som trekker en i den retningen man må gå er så sterk, og den kjennes så sann og ren at å kjempe imot blir et ikke-tema. 

 



Cedersmykke fra Russland













Det var slik inspirasjonen til etternavnet vårt kom. Navnet representerte valget om hvordan leve resten av dette jordiske livet. Hvilke spor vi ville etterlate. 

Hjertefølger. 

Det var mange grunner til at vi følte oss dypt inspirert til å ta navnet. Og navnet rommer oss vel. Vi har forpliktet oss til å leve etter Hjertestemmen, som er den mest intelligente stemmen. Den eneste riktige å følge om vi vil leve ut vårt potensial, holistisk sett. 

Å ta valg fra Hjertet er ikke nødvendigvis enkelt. Det innebærer ofte mye innsats over tid, både indre arbeid og fysisk arbeid. 

Men på sikt er det givende og meningsfylt. De gode valgene blir tatt. Forå være litt metaforisk: De valgene

som gir oss sunne og solmodne frukter, istede for sprøytede frukter som er plukket umodne og har modnet i en eske i butikken. 

















Jeg er overbevist om at de andre der ute som følger denne inspirasjonen og gjør det de er skapt for å gjøre har så mye å gi meg. Jeg har lært mye gjennom for eksempel Lilou's arbeid. Jeg lærer og får litt fra hver enkelt hun intervjuer. Suger det til meg og plukker ut det jeg liker, lar resten gå (i fred). 



Jeg tror at alt har sin plass, alt har sin tid, og at alle har sin vei og gå. Min måte å se verden på og å takle motgang på er ikke rett for alle. Jeg vet ingenting om fremmedes prosesser, men jeg vet at alle har sine egne. Selv plukker jeg det som resonnerer for meg, fra mange ulike lærere og kilder til inspirasjon. Og jeg endrer meg hele tiden. Oppfatning, forståelse, perspektiv. Alt er ok. Hjertefreden kommer fra å ikke blande meg opp i andres prosesser, og la andre få ha sine oppfatninger i fred. Jeg kan godt være uenig, men jeg trenger ikke bli opprørt - det er alltid mitt valg å la meg opprøre. Om jeg skulle la meg provosere hele tiden ville hverdagen vært sur og kjip. Jeg prøver å slappe av og ikke ta meg selv så alvorlig. Det er trygt å dele kjempepersonlige ting. Jeg blir ikke ødelagt av det. Det er trygt å oppleve svik og smerte. Jeg er uansett en av de priviligerte. Alt er vel, lytt til den aller innerste stemmen ♥

Stay Blessed ♥

Hvordan går det med hjemmeundervisningen?

Nå er det tre måneder siden jeg sist skrev blogginnlegg. Jeg vet at det ikke er min sterke side å blogge ofte, beklager til de av dere som daglig sjekker bloggen!

Men nå tenkte jeg det var på tide å si noe om dette, som mange lurer på: Hvordan går det med hjemmeundervisningen? 

Vel. Jeg trenger en au pair, ellers går det strålende.

Enkelte dager går det på helsa løs. Jeg føler meg utslettet som individ. Jeg jobber fra morgen til kveld med å få til alt som jeg må få til. Jeg er PÅ hele tiden. Har nesten aldri fri. Har overgitt meg til det faktum at jeg får bare rett og slett lite tid til egenpleie og alenetid i denne fasen av livet. På gjensyn daglige yogapraksis og meditasjon!

Alvin klater opp på bord og benker og kaster alt som er der på gulvet, like fort som jeg bruker på å gå 4 meter over gulvet. Han vinner konkurransen om raskeste og mest aktive baby i denne familien. Ikke har han nevneverdig søvnbehov heller. De andre har pleid å sove 2 blunder på dagen til de var 1,5 år, Alvin kutta ut blund nummer to da han var 10 mnd. De andre pleide da visseligen også å sove i både 2 og 3 timer på dagtid. For Alvin holder det med 45 minutter, så er han i full vigør igjen. 

I Benjamins arbeidsuker, da er det bare å forte seg å sette seg ned med skolearbeid så snart Alvin har sovna. Å gjøre skolearbeid når Alvin er våken betyr å være inneforstått med at han spiser alle viskelær (vi har ett igjen, det er en liten fillete istykkertygget bit), kaster blyantene i do, gnir mat utover norskboka og forstyrrer generelt bare noe så veldig. 


Her står Alvin, med haukeøyet sitt søkende etter viskelær.

Min største utfordring er å sjonglere en ettåring og hjemmeundervisningen. Noen ganger sender jeg Alvin til bestemor og bestefar, sånn at vi får litt arbeidsro her hjemme. ELLER, ta et velfortjent epsomsaltbad. 

Heldigvis har jeg funnet ut at Julia og Gabriel er flink til (og til tider glad i) å hjelpe Aron med skolearbeid. De husker at de selv hadde akkurat disse bøkene og kjenner igjen enkelte sider. Så når de gjør lekser, får jeg Aron til å sitte med sine bøker samtidig og kan få hjelp av dem. Dette har stadig blitt en redning for å nå dagens mål. Noen ganger bestikker jeg dem med feks potetgull. Så kan jeg holde Alvin unna viskelærene, mens de jobber med fag. 

 
 

Men så kan jeg også svare at andre dager går hjemmeundervisningen veldig bra.

Jeg elsker det, føler i hver en fiber av min kropp at dette er riktig. Aron har blomstret opp, han trives, er glad og artig.

Det får bare være slitsomt og intenst, jeg gjør det uansett.

Dessuten lærer jeg utrolig mye! Det er givende å være vitne til at han blir flinkere til å lese, forstår regning bedre, lærer nye ting om naturen og jordkloden og samfunnet. Jeg får en enorm innsikt i hva og hvordan han lærer, og det er en spennende og verdifull opplevelse. Dessuten har vi det ofte veldig koselig sammen. Vi har det ikke travelt på morgenen, og har frihet til å velge hvordan vi bruker hver dag. Vi gjør mange fine ting. Går mange turer, og snakker om det vi ser på veien. Vi baker, og snakker om liter, desiliter og gram, om karbohydrater og proteiner. Aron og Benjamin hadde et kult prosjekt i naturfag der de lagde eget havsalt. Det har vi brukt i maten vi lager, og Aron har selv vært med på å dyrke og høste grønnsakene vi lager mat av. 


Aron har kokt fram eget havsalt


Aron har tatt opp masse potet!

 


Vi måler ulike ting i blodet! Her tar vi hjemmetest av ferritinnivå, Vi snakker om hvilken mat som inneholder jern, og at vi kan måle ferritin i blodet. Han ble veldig glad for at han hadde nok jern! Aron er kjempetøff med å bli stukket, og gir gjerne fra seg litt blod. 
 


Godt når pappa er hjemme og kan hjelpe med matte! 



Ikke bare Alvin som skal bæres.



Lufter bestemors kyllinger 



♥ ♥ ♥ ♥

 

Au revoir!

 

 

Hjemmeskole

Vi skal hjemmeundervise Aron på 6 år.


 

Han har gjort ferdig første klasse ved Sandhornøy skole, og når storesøster Julia begynner i sjuende klasse, og storebror Gabriel beginner i fjerde, skal Aron gå andre klasse hjemme.

Han har ingenting å utsette på lærerne. Han stortrives sammen med klassekameratene, de leker ofte på fritiden i tillegg. Men han trives ikke i systemet, slik skolen er lagt opp. Aron mistrives med å måtte sitte ned å fokusere på fastsatte fag til fastsatte tider, ha friminutt en gang i timen, når han egentlig er motivert til noe annet. Han syns tydelig at lekser er totalt uinteressante. Han mister interessen når han må terpe på det han allerede har lært.

"Jeg kan skrive en K. Hvorfor må jeg skrive den sju ganger til?" 

"Hvorfor må jeg gjøre det samme regnestykket på nytt og på nytt, når jeg allerede har lært det?" 

FORDI DU HAR DET I LEKSE. 

Aron spør, og jeg sliter med å finne ærlige svar som ikke demotiverer han enda mer. Noen har bestemt at alle elevene i første klasse skal gjøre akkurat dette, for å lære det samme.



 

Etterhvert mister Aron interessen for å dra på skolen.

"Skoledagen varer så lenge, jeg blir lei, jeg vil hjem. Jeg får aldri være i fred, det er alltid noen som vil leke med meg. Jeg får ikke spise alene, ikke sitte alene, jeg er sammen med noen fra jeg kommer til jeg drar."

Og jeg forstår ham. Jeg er også slik, at alenetid og stillhet er nødvendig for å fungere optimalt. Husker at min skoletid også var sånn. Jeg blir sliten, gretten og ute av balanse av å alltid være omgitt av folk.



Jeg tar det opp med læreren, som følger godt med på Arons skoledag. Hun kan ikke merke at noe er galt, Aron er som han pleier. Det bedrer seg en periode, men så, når vinteren går mot vår vil Aron absolutt ikke dra på skolen.

Han har fri hver onsdag, og har ikke SFO. Likevel, skolen har satt en demper på hans naturlige lærelyst. Han skal ikke regne lenger i matteboka enn hit. Men han må regne hit. Hvorfor, spør han? Jo fordi, sånn er det bare, for alle. Noen skjønner ting fort, andre skjønner ting sakte, men alle barna skal jobbe i samme tempo, med samme tema. 


 

Skolen er i ferd med å slukke flammen hans. Det kan jeg ikke la skje. Han trenger å få lære i eget tempo, ut fra egen interesse, glede, og nysgjerrighet. Naturen er på vår side, barn VIL lære, det bor i oss instinktivt. 

Skal vi tvinge ham på skolen? Hver dag? Jeg har prøvd å overtale ham. Lokke og lure. Han kommer hjem fra skolen og er bare trist og lei.


 

Jeg sier til Aron at det fins to ting vi kan gjøre. Det ene er å spørre skolen om de kan tilrettelegg bedre for ham. Det andre er hjemmeskole. HJEMMESKOLE? Hva er det? Jeg har Arons fulle interesse. Så snart Aron har forstått at det finnes noe som heter HJEMMESKOLE, og hva det er, så har han bestemt seg. Det er det han vil. 

"Jeg lærer mye bedre hjemme" sier han. 


 

Jeg tror ikke du kan utdanne et barn. Du kan inspirere et barn til å utdanne seg selv. Barn kan memorisere kunnskap via pugging, men kun lære om de har lyst, er interessert.

Jeg ønsker for min ville lille, kloke, utemte, artige sønn at han skal få utdanne seg selv slik han er skapt for. Jeg har full tiltro til at han kommer til å lære seg matte, norsk, engelsk, religion, samfunnsfag, kunst og musikk. Jeg har tro på at han kommer til å lære fortere og bedre enn han har gjort på skolen.

Men jeg tror ikke det blir enkelt for meg. Benjamin jobber annenhver uke, jeg driver mitt eget firma, og det skal jeg gjøre på siden av å være hjemme med en 1åring og hjemmeundervise en snart 7åring. I tillegg til å lage all mat fra grunnen av, høste potet og gulrot, vaske klær og være tilstede for mann og 4 barn, venner og familie. Jeg er innstilt på at det blir kontinuerlig mye jobb. Men som er hjemmeundervisende mamma jeg nylig hadde på besøk sa: Vi er heldige som har muligheten til å gi dette til våre barn. Det er det ikke alle som har. 



Aron er utadvendt og sosial, og kommer godt overens med jenter og gutter i alle aldre. Han er utvilsomt den minst sjenerte av våre fire barn, og kan godt finne på å sette seg i fanget på fremmede.

Likevel har han et behov for å leke mye alene. Han kjeder seg ikke når han får bruke tiden sin selv. Vet ikke om jeg har hørt ham si ordene "kjeder meg" noensinne. Aron finner alltid på noe, han nynner og traller, lager hytter og slott, spikker på greiner og hugger med øks, han tegner og bader og sykler.

Han elsker å hjelpe til på kjøkkenet, lage vafler, kutte grønnsaker til middagen. Han har vokst opp med å være med til hestene, plukke egg hos bestemor, dyrke egne grønnsaker, se kattene få kattunger, bygge hus i cob. Alt dette som allerede ER hverdagen hans, har jeg tenkt å bruke som utgangspunkt til å lære pensum. Jeg vil bruke hans iboende nysgjerrighet, lekenhet, interesse for de små og store ting.



Akkurat når han er oppslukt i solsystemet, nordlys, stjerner og galakser, da finner jeg fram informasjon om temaet. Da suger han det til seg. Det er da dørene hans til kunnskap om universet står vid åpne. Ikke når han bare vil sykle, i full fart opp og ned veien utenfor. Da skal han lære om fart, om tyngdekraft, og hjul og bremser og han skal bruke sin fysiske kropp. Å lære om det man i øyeblikket er interessert i er jeg overbevist om at er den beste måten å lære på.

Så får vi ta ett år av gangen. Og forholde oss åpne. Skulle det vise seg at Aron vil eller trenger å komme tilbake til klasserommet på Sandhornøy skole, så skal han det. Men nå er det dette vi gjør. Og da gjør vi det som best vi kan! 



Jeg visste lite om hjemmeundervising i Norge. Så jeg begynte å forske. Og ble litt kjent med miljøet. Fant svar hos Norsk Hjemmeundervisning Forbund NHUF. Undervisningsdepartementets rundskriv om hjemmeundervisning gav oss også mye nytting informasjon. Jeg har sett at det finnes engasjerte foreldre som underviser barna sine hjemme, og at mange av barna ligger år foran sine jevnaldrede som et resultat av å få lære i eget tempo.

Vi har i gang et godt samarbeid med kommunen, som skal føre tilsyn med oss to ganger i året. Vi har fått låne alle pensumbøker fra skolen, og vi forholder oss til læreplanen.

Dette skal vi nok få til.

Hjertehelg

Hjertehelg i naturhuset ❤️

2-4 september blir det en deilig retreat i naturhuset, med fokus på ro, godhet og (hjerte)varme. Det blir yoga, meditasjon og nydelig, sunn plantebasert mat, og du får aromaterapi med nakke og ryggmassasje.

Yoga og meditasjon med yogainstruktør Camilla Helgesen, Ingrids veganske og økologiske mat, og aromaterapi med Kate Kristiansen.
Helgen starter med kveldsmat i naturhuset, før vi innvier retreaten med en kveldsmeditasjon på taket under toppen av domen, omgitt av levende lys.

Kr 3000,- pr deltaker.
Overnatting og mat er inkludert i prisen.
Vi har yogamatter, du velger selv om du tar med egen. 
HJERTElig velkommen!



 

Visning i naturhuset

14 august kl 13-15 er det visning av naturhuset.

Møt presis, vi forteller om huset først, deretter er det fritt fram å se seg rundt. 


Dette blir første visning etter at spiraltrappa i tømmer, gjesterom i kjeller og hjemmelagde dører i andre etg er ferdig. For første gang kan du se hele huset: fra garasje til takveranda med sine 4 plan!

 
Pris kr 100,- pr person.
Vi tar kort.
Velkommen!



 

Hjertefølger


 

For 5 år siden stod vi her, på en åpen mark som nylig hadde blitt vår tomt. I 6 år hadde vi prøvd å få tak i en flik land der vi kunne dyrke mat, plante trær og bygge et hjem. Men alle hadde sakt nei til å selge,og jeg husker jeg gråt av frustrasjon noen ganger. Var det umulig å få kjøpt litt land der vi begge var født og oppvokst? 
Helt til vi spurte Hedvig og Knut. De sa ja! Det var et gledesfyllt gjennombrudd.


Vi markerte huset ved å klippe formen av det med plenklipper, og det så knøttlite ut midt på den åpne sletta. Vi drømte og bygde planer. Byggetillatelse og lån hadde vi ikke. Og jeg var student! Ville det gå? Fortsatt var naturhuset er luftslott. Og vi to hadde aldri bygget noe hus før.

Vi tok en telefon av gangen, bar en bøtte sand av gangen. 


Huset er slett ikke lite på det store sletta! Akkurat det var en illusjon. Nå er det stort og vidunderlig. Som et eventyr å bo i. 
"Att leva med växter årsidene genom" som Anders Solvarm sa om #greenhouseliving.

Det er magisk! Vi får dem så tett innpå oss. Vi gir dem næring via vårt avløpsvann og de gir oss mat tilbake, pluss mye glede. 


Har du en drøm? Virker den uoppnåelig? 
Om den er verdt å kjempe for, så bær en bøtte sand av gangen, eller hva det nå måtte være i din bøtte :) 
Og ikke stopp, selv om hver bøtte virker til å være et kort steg mot drømmen.
 Det virket til å være en dråpe i havet da vi bar bøttene, som skulle utgjøre et cobhus på flere hundre tonn. Men viljen til å jobbe fast og trutt mot en så levende og sterk drøm drev meg med enorm kraft. 

 

Jeg lar meg inspirere av vår egen historie! At det gikk! Ved å ta alle de små stegene. Nå er jeg i en ny prosess, med å skape et levebrød av mitt eget firma. Og jeg ser at det er mulig, enda en gang. Å oppfylle drømmer. Å la seg drive av lidenskap og mening! 

 

Livet er et lærret. Jeg har penslene og malingen. 

 

Kjærlighet fra fru Hjertefølger 

 


 


hits